Svart senker natten seg......

En dag fyllt av spenning og forventning. Det har det vært her i vårt hus i dag. Emmamor er størst i barnehagen og i dag var det klart for luciatog og lysfrokost med Emma selv som lucia. Hun var jammen ikke vanskelig å vekke i dag tidlig selv om vi måtte opp 1 1/2 time tidligere enn hun pleier å bli VEKT en vanlig hverdag. (Ja, vi sover lenger om morgenene nå når jeg er hjemme) Spratt inn i de hvite klærne og var klar på et blunk. Strålte da hun fikk ha på glitter rundt magen, furtet når hun ikke fikk ha glitter rundt hodet helt til mor fikk igjennom forklaringen om at hun skulle jo ha lyskrone isteden. Avgårde til barnehagen i en fart, vi måtte jo skynde oss så vi ikke ble seine. Fremme i barnehagen greide hun ikke stå stille. Hele jenta strålte av forventning.

Luciatoget gikk som en lek. De var så flinke. Sangopptreden etterpå der alle barna på hele barnehagen stod oppstilt som hvite engler og sang av full hals enten de var 2 eller snart 6. Koste oss med frokost på avdelinga etterpå sammen med mormor og farmor. Masse god mat og hyggelig selskap. Lille jenta vår er blitt så stor.

Etter  frokosten i barnehagen var det tid for mor, sønn, mormor og farmor å dra. Det ville ikke Emma ha noe av. Hun var fullstendig tom for energi og ville bli med meg. Og siden de ikke skulle noe spesielt resten av dagen og jeg er hjemme så fikk hun det. Så da fikk vi oss en ordentlig kosedag i byen vi på kafè med ei barselvenninne og godgutten hennes. Jeg må si det er en deilig følelse å gjøre sånt, når jenta blir så oppriktig glad for det. Følelsen av to gode barnearmer rundt halsen, en god klem og ordene "Mamma æ e glad i dæ" varer lenge i kroppen.

 Samuel som ikke har begynt i barnehagen enda tusla rundt overalt. Den gutten er ferdig med tilvenninga si allerede han. Kunne fint gått fra han i barnehagen ja. Ikke lett å fange han med kamera for tida altså. Det er mye speedy Gonzales i den kroppen der.

Mormor fikk tatt bilde av meg og begge barna i dag også og det er noe som hører med til sjeldenhetene altså. Som regel er det jeg som står bak kameraet eller så stikker et av barna av før vi får knipsa. Men her er ihvertfall mor og barn samlet.