Tid for endring

Ihvertfall føles det sånn. Nå er permisjonen min ferdig for denne gang og jeg skal begynne å jobbe igjen i morgen. Litt sånn blandede følelser for akkurat det kjenner jeg. Jeg tror nok det blir greit å komme igang igjen bare jeg kommer meg i gang liksom, men jeg føler på at jeg har hatt det utrolig godt hjemme med lillemann også. Og jeg VET det er siste gang jeg skal være hjemme med en liten baby (ikke at lillemann har vært baby så lenge at det gjør no da men), og som jeg så fint ble fortalt her for ei stund siden: "Neste gang du har fri så lenge i strekk er du pensjonist". Takk for den liksom......

Men nå er det ihvertfall pappan sin tur til å stelle hjemme og jeg gleder meg til å komme hjem til ny shina hus, ferdig middag og reine nybretta klær hver dag.......Særlig. Men han skal nok få høre det innimellom ja når han selv var så stor i sneipen i starten på min permisjon om at: "Her går du hjæm hele dagen åsså har du ikke middag klar engang. Ikke har du vaska klær eller støvsugd heller. Ka gjør du om dagan?" 

Jeg koser meg, nemlig!!!

Rart å tenke på at for straks et år siden hadde vi en nyfødt baby i hus. Nå er det en liten gutt her, som løper avgårde, klatrer og skravler. Storesøster er den store favoritten og følges etter hele dagen. Omtrent det eneste ordet som kommer fra han er EMMA klart og tydelig. Han kan jo si mer, men virker ikke som han gidder. Det er Emma som gjelder. Og som hun så fint sa det en dag: "Å, æ bli no litt lei av n å....skikkelig lei faktisk". Før hun gav lillebroren en god nuss på kinnet. <3 Herlige jenta mi!