Babyen er borte for godt....

Nå har jeg jo begynt å jobbe igjen etter permisjonen, men jeg sliter enda med å få det til å gå opp for meg at jeg snart har en 1-åring i hus. Syns liksom ikke det er lenge siden han var bitte, bitte liten og lå i leandervugga og sov omtrent hele dagen. Det er jo definitivt med action i huset nå om dagen. Mer som full fart all day long, men at det skulle gå så fort, nei det hadde ingen forbered hu mor på. Nå begynte Samuel å bli riktig så langhåret også. Han så mer ut som et skikkelig bustetroll med hår både hengende over ørnene, godt ned i pannen og i nakken. Men søt det var han da uansett.

Så jeg avtalte med en god kollega som egentlig er frisør at hun skulle gi babyen min en skikkelig runde med saksa så han slapp at håret kilte han i øret. :) Han ble satt i tripptrappen og satt der NESTEN rolig og spiste pepperkake helt til hun var ferdig. :) Var nok litt spennende det der. Og hvilken forandring det ble. Ble en ordentlig liten gutt.

Storgutten til mamman sin. <3